​​Evaluering av kvalifiseringstilbudet i tolking​

Tospråktesten og TAO-kurset 

Proba og Verian finner at Tospråktesten er godt egnet som opptaksprøve til tolkeutdanning, men utilstrekkelig som ferdighetsprøve for kvalifisering til tolkeyrket. De anbefaler at prøven endres til å bli en grunnleggende tolkeprøve fremfor en språkprøve dersom hovedformålet med prøven skal være grunnleggende kvalifisering til tolkeyrket som i dag. De finner at TAO-kurset er relativt godt egnet til å gi en grunnleggende innføring i tolkens ansvarsområde, men anbefaler at kurset utvides med 2,5 timer og avsluttes med en test for å sikre kursdeltakernes læringsutbytte i noe større grad enn dagens kurs uten vesentlig økt ressursbruk.  

Tolkeutdanningene 

Proba og Verian finner at grunnemnet i tolking (30 studiepoeng) som tilbys ved OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og Samisk høgskole er godt egnet som en grunnleggende kvalifisering til tolkeyrket for personer som fra før har tilstrekkelige språkferdigheter i norsk og sitt andre tolkespråk. For personer uten tilstrekkelige språkferdigheter vil denne utdanningen imidlertid ikke være tilstrekkelig til å kvalifisere til tolkeyrket. De anbefaler derfor at det gjøres enkelte tiltak knyttet til Tospråktesten for å sikre at alle studentene har tilstrekkelige språkkunnskaper før studiestart. Ut over dette er den viktigste anbefalingen for grunnemnet at antall studieplasser bør øke vesentlig for å sikre at utdanningen blir tilgjengelig for de som skal arbeide som tolk i språk hvor offentlige organer har behov for det. For å ruste tolker til tolkeoppdrag som krever kompetanse ut over det helt grunnleggende, anbefaler Proba og Verian også at det tilbys frittstående påbygningsemner.  

Når det gjelder bachelorgrad i tolking, som tilbys ved OsloMet på både norsk tegnspråk og en rekke andre språk, Høgskulen på Vestlandet og NTNU, finner Proba og Verian også her at studentenes språkferdigheter ved studiestart har mye å si for om de oppnår tilstrekkelig læringsutbytte gjennom utdanningene. De anbefaler at det i fremtiden bør stilles krav til forkunnskaper i begge tolkespråk på B2-nivå ved alle tolkeutdanningene, samt at språk- og terminologiarbeid får noe større plass i utdanningene, særlig for studenter som har noe svake forkunnskaper i et av tolkespråkene. De anbefaler videre at utdanningsinstitusjonene i større grad innretter utdanningstilbudene i tolking mot de tolkespråk hvor tolkedekningen er lavest. Her fremheves særlig at antall studieplasser på norsk tegnspråk er høyt sett i forhold til behovet og sett i forhold til andre tolkespråk.  

Utdanningstilbudenes innhold og læringsutbytter er noe mer ulike enn ønskelig. For å avhjelpe dette anbefaler Proba og Verian at det opprettes et nasjonalt fagorgan for tolkeutdanning, og at det vurderes å fastsette nasjonale rammeplaner både for bachelor i tolking og for grunnemnet i tolking.  

Statsautorisasjonsprøven 

Proba og Verian finner at statsautorisasjonsprøven i tolking er en treffsikker prøve som er svært godt egnet som ferdighetsprøve for tolkeyrket.  Den er også velegnet til å identifisere hvilke tolker som har den høyeste språklige og tolkefaglige kompetansen på språk hvor det er mange som har tolkeutdanning. Forskerne anbefaler at prøven bør tilbys på de språkene hvor det finnes kandidater med forutsetninger for å bestå denne, og nevner spesielt at prøven bør tilbys på norsk tegnspråk. I tillegg anbefaler de at prøven i fremtiden, for å ha best mulig arbeidslivsrelevans og treffsikkerhet, bør inkludere prøving av prima-vista-tolking (en muntlig tolket gjengivelse av en skriftlig tekst) og simultantolking.   

Nasjonalt tolkeregister 

Proba og Verian anbefaler at det tydeliggjøres i Nasjonalt tolkeregister at tolker i kategori E ikke har utdanning eller autorisasjon i tolking, og at det dermed ikke kan forutsettes at personer oppført i denne kategorien innehar de nødvendige tolkefaglige ferdigheter til å utføre fagmessig god tolking. Det anbefaler også at mulighet for oppføring i kategori E avgrenses til de språk hvor det ikke er et tilstrekkelig antall tolker med tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon til å dekke offentlig sektors tolkebehov. Sist anbefaler de en justering av kategoriene, slik at kategori B forbeholdes statsautoriserte tolker, og at tolker med bachelorgrad i tolking (men uten statsautorisasjon) oppføres i registerets kategori C.    

Kunnskapsgrunnlag og rammeverk for analyser 

Rapportene er basert på omfattende datainnsamling, med dokumentgjennomgang, intervjuer med en rekke aktører, og en spørreundersøkelse som inkluderer over 500 tolker.  

Som analytisk rammeverk har Proba og Veiran benyttet NOKUTs kvalitetsmodell. Modellen innebærer en systematisk tilnærming til analyse av kvalitet i kvalifiserings- og utdanningstilbud, med fokus på overganger til og innenfor høyere utdanning, fagmiljø, programdesign og utdanningsledelse, læringsmiljø, samfunns- og arbeidslivsrelevans, samt læringsutbytte.