Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere deltar i arbeid og samfunnsliv. Rasisme og diskriminering er barrierer for deltakelse på alle samfunnsarenaer, og arbeidet på dette feltet er en viktig del av innsatsen for å få til vellykket integrering. Diskriminering og rasisme påvirker mennesker og grupper på ulike måter og i forskjellige deler av livet. For at vi skal utvikle så gode tiltak som mulig, er det viktig med bred kunnskap om tematikken [18].
Det finnes en omfattende forskningslitteratur som viser at etnisk diskriminering forekommer i Norge.
(For utdyping se Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn på bufdir.no). Rasisme og diskriminering kan være et hinder for gode levekår, for inngang til arbeidslivet, utbytte av opplæring og tilgang til boligmarked, og det vil kunne påvirke forholdet mellom ulike befolkningsgrupper. Diskriminering kan føre til svekket tilhørighet til fellesskapet og mindre tillit både til samfunnet og til andre mennesker [19]. Forskning i nordiske land har også vist konsekvenser knyttet til både fysisk og psykisk helse, som økning i angst og depresjoner, dårligere tilgang og bruk av helsetjenester, økt forekomst av langvarig sykdom og dødelighet [20]. Rasisme og diskriminering kan dermed ha store konsekvenser for både enkeltindivider og for samfunnet som helhet.
Arbeidslivet er en arena hvor det foreligger en del forskning om forekomsten av rasisme og diskriminering. Objektiv diskriminering har blitt studert gjennom felteksperimenter der fiktive søknader sendes til reelle stillingsannonser. Slike eksperimenter har vist at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju, er betydelig lavere for søkere med en ikke-etnisk norsk bakgrunn [21]. Samlet sett viser forskningen at det foreligger omfattende diskriminering av innvandrere og flyktninger i rekruttering til de vestlige arbeidsmarkedene. Forskningen peker i retning av at noen etniske minoritetsgrupper diskrimineres sterkere enn andre. Særlig fremheves diskriminering på bakgrunn av hudfarge og religion (islam) [22]. Det er også gjort en eksperimentell studie i Norge på boligmarkedet, der man fant at personer med minoritetsbakgrunn hadde mindre sannsynlighet for å få tilslag på søknad om leie av bolig [23].
En annen arena hvor rasisme og diskriminering har stor relevans for integrering er utdanning. En rekke studier viser en sammenheng mellom opplevd diskriminering, rasisme og utdanningsprestasjoner. En kunnskapsoppsummering av relevante nordiske studier viser konsekvenser som redusert faglig selvtillit og mindre tro på å lykkes i skolen, lavere trivsel på skolen, svekket motivasjon og prestasjoner, sosioemosjonelle vansker (for eksempel depresjon) og negative atferdsmessige konsekvenser (for eksempel, narkotikabruk og utagerende atferd). Kunnskapsoppsummeringen viser også konsekvenser i form av at en arbeider hardere og sikter høyere for å motbevise lave forventninger og unngå framtidig diskriminering [24]. Ifølge en rapport skrevet av UNICEF Norge i 2022 om hva barn og unge mener om rasisme, oppgir 37 % at de har opplevd rasisme på grunn av hvordan de ser ut, og av de svarer 57 % at de opplevde det på skolen [25]. Forskning på rasisme og diskriminering er sammensatt, og kan overlappe med andre former for diskriminering og tilgrensede fenomener som hets, trakassering, mobbing og hatefulle ytringer.
Andre studier igjen har sett på konsekvenser av diskriminering og rasisme på deltakelse på andre samfunnsarenaer. Deltakelse i samfunnsliv kan sees opp mot «hverdagsintegrering», som kan betegnes som ulike former for mellommenneskelige sosiale relasjoner i hverdagen mellom innvandrere og resten av samfunnet. Disse sidene ved integrering handler om folks subjektive oppfatninger, opplevelser og følelser, og om å skape tillit, tilhørighet, nettverk og deltakelse [26]. I undersøkelsen «Hverdagsintegrering - en pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen», oppgir nesten halvparten av innvandrerne i utvalget at de har opplevd diskriminering det siste året – særlig i arbeidslivet og til dels i boligmarkedet, men også i andre offentlige tjenester. Innvandrere opplever i mindre grad enn den øvrige befolkningen at de blir møtt med respekt på ulike samfunnsarenaer. Studien finner at opplevd diskriminering blir ansett som et av de aller viktigste hindrene for hverdagsintegrering [27]. Studier tyder også på at særlig muslimer er utsatt for negative holdninger, og opplever diskriminering og fordommer på bakgrunn av sin religiøse tro [28]. Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet eller religion for identitet, grupperelasjoner og tilhørighet, kan ta form som blant annet svekket nasjonal identifikasjon i det nye landet, mistillit, distansering og tilbaketrekning eller motstand, og svekket politisk engasjement i bosettingslandet [29]. Fordommer og lave forventninger kan ha innvirkning på både selvfølelse og initiativ, og deltakelse i sivilsamfunnet [30].