Hva vet vi om rasisme og diskriminering, og konsekvenser for integrering?

I den offentlige debatten har vi sett et skifte, fra en relativt utbredt holdning om at rasisme og diskriminering ikke finnes i Norge, til en bredere offentlig enighet om at også Norge har utfordringer på området (Døving, C. A. (red.) (2022 Forord. Rasisme. Fenomenet, forskningen, erfaringene, Oslo: Universitetsforlaget).

Politidrapet på afrikansk-amerikanske George Floyd i USA 2020 løftes spesielt fram som et vendepunkt (Midtbøen, A. H. (2021).Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat? Tidsskrift for samfunnsforskning).

I Norge, som i mange andre land, oppstod en antirasistisk mobilisering i protest mot politidrap, rasisme og diskriminering til støtte for Black Lives Matter-bevegelsen i USA, men også som en mobilisering mot rasisme i eget samfunn (Se: Midtbøen, A. H. (2021). Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat? Tidsskrift for samfunnsforskning, Ellefsen, R. og Sandberg, S. (2022). «Black Lives Matter: The Role of Emotions in Political Engagement.» Sociology Ahead of Print 2022: 1–18.
Bangstad, S. m.fl. (2022). Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. KIFO Rapport 2022: 2).

Rasisme og diskriminering har negative konsekvenser for de som utsettes og for samfunnet som helhet. Den økte offentlige oppmerksomheten om rasisme og diskriminering har frembrakt mange ulike tiltak mot rasisme og diskriminering på både statlig og kommunalt nivå (Bangstad, S. m.fl. (2022). Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. KIFO Rapport 2022: 2).