Gode grep for kommuner som bosetter enslige mindreårige som er fylt 18 år før bosetting
Publisert: 27. mars 2025
De siste årene har vært preget av høye ankomster av enslige mindreårige og mange kommuner vil for første gang bosette enslige mindreårige som har fylt 18 år før bosetting.
Enslige mindreårige er en sårbar gruppe som trenger spesielt tilpasset oppfølging, også etter fylte 18 år. Enslige mindreårige som har fylt 18 år før bosetting teller ikke på kvoten for bosetting av enslige mindreårige, men utløser særskilt tilskudd som vil utbetales inntil personen fyller 20 år. Se mer om tilskudd for enslige mindreårige.
Enslige mindreårige skal gå i opplæring etter opplæringsloven, og vil ikke falle under retten til introduksjonsprogram. Dette gjelder også enslige mindreårige som fyller 18 år før bosetting.
På bakgrunn av dette ønsker vi å løfte frem noen gode eksempler på hvordan oppfølgingen av denne gruppen kan se ut og ulike former for organiseringer og løsninger.
Eksempler fra kommuner som har bosatt enslige mindreårige som har fylt 18 år før bosetting
Det er opp til kommunen å avgjøre hvordan organiseringen av oppfølgingsarbeidet med enslige mindreårige skal se ut. Enslige mindreårige er en sammensatt gruppe med unike behov og ankommer under ulike omstendigheter. Her er noen eksempler på hva noen kommuner har gjort for å imøtekomme behovene til ungdommene.
Ressursfamilie, bofellesskap og treningshybel
Eksempel fra Ullensvang kommune:
Ullensvang kommune tenker at særtilskuddet er ment for at kommunen skal kunne gi et like godt tilbud til alle ungdommene uavhengig av alder på bosettingstidspunktet og frem til fylte 20 år. Kommunen tilpasser tjenestetilbudet etter oppfølgingsbehovet til den enkelte. For Ullensvang er det ingen forskjell om den enslige mindreårige er bosatt før eller etter fylte 18 år. Tjenester til enslige mindreårige flyktninger er organisert under «verksemd for inkludering» og reguleres i hovedsak etter kommunale retningslinjer. Organiseringen gir mulighet til mer fleksibilitet, da kommunen kan fatte vedtak om tjenester uavhengig av alder.
Kommunen har ulike tiltak og botilbud, og flere får tilbud om «ressursfamilie».
- Ressursfamilien får kompensasjon tilsvarende halv fosterhjemsgodtgjørelse og fungerer som støttepersoner for ungdommen frem til ungdommen fyller 20 år. For overføringsflyktninger rekrutteres det i hovedsak ressursfamilier med samme språk og kulturell bakgrunn. Det stilles krav til at familiene kan er godt integrert og formidle norsk kultur og norske verdier på en god måte.
- Noen får tilbud om plass på døgnbemannet botiltak selv om de ikke har vedtak hos barneverntjenesten
- Andre får bo i «treningshybel» med forsterket oppfølging fra botiltakenene eller flyktningtjenesten.
- Kommunen har faste tverrfaglige samarbeidsmøter mellom flyktningtjenestene, helsetjenesten og barneverntjenesten
Alle tjenestene til enslige mindreårige er organisert under samme virksomhet for å sikre trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet. Ungdommene mottar økonomiske ytelser etter kommunale retningslinjer. De får dekket blant annet ulike etableringskostnader, ferie og fritidsreiser, telefon, helsetjenester, busskort, fritidsaktiviteter, trafikalt grunnkurs, tannlege, boutgifter og lommepenger eller livsoppholdytelser avhengig av om de bor i døgnbemannet bolig, eller i ulike botiltak med selvhushold.
Dersom ungdommen får familiegjenforening beholder ungdommen økonomiske rettigheter for enslige mindreårige i inntil tre måneder etter familien sin ankomst for å sikre en trygg overgang til en ny livssituasjon.
Samarbeid med folkehøgskole
Eksempel fra Gjemnes kommune:
Fra 2023 har Gjemnes kommune samarbeidet med Nordvestlandet Folkehøgskole. De kontaktet ulike mottak og brukte sosiale medier for å finne aktuelle kandidater og responsen var overveldende. Flyktningene velger selv linjen de ønsker å gå på og kommunen dekker utgiftene for de som er enslige mindreårige. Programrådgivere fra flyktningtjenesten har faste møter med flyktningene for veiledning, informasjon og spørsmål.
- Skriftlig avtale med folkehøgskolen
- Forsikre at de som skulle starte på skolen fikk være der i ferier og fortsatt bo der etter at skolen var ferdig i mai
- At flyktningene fikk bo der så lenge det var behov
- Norskundervisning: Skolen har god erfaring med norskundervisning fra før da de har mange internasjonale elever. Skolen garanterte norskundervisning til de ukrainske elevene
- Oppfølging: En kommunalt ansatt har arbeidssted på folkehøgskolen og følger opp elevene fortløpende.
- Dekking av utgifter: Kommunen dekker noe i starten, samt innkjøp av utstyr. Elevene som har introduksjonsstønad, får faktura hver måned og betaler skoleplassen med dette.
- For enslige mindreårige dekker de alt med særskilt tilskudd
Dette er noen av tilbakemeldingene ungdommene har gitt:
«Jeg har fått så mange gode venner. Og så snakker jeg norsk», «Jeg var så stresset og nedfor når jeg kom. Men etter kort tid kjente jeg glede igjen. Nå er jeg klar for å gå videre.»
Bruk av frivilligheten
Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig for å inkludere ungdom og forebygge utenforskap.
Prosjektet SAMMEN bidrar til at unge som har flyktet til Norge og norsk ungdom får mulighet til å bli kjent med hverandre. I 2024 var 32 kommuner og bydeler med i SAMMEN prosjektet siden oppstart. Kommunene og SOS-barnebyer tilrettelegger for SAMMEN, men det er ungdommene som skal eie prosjektet og skape nye relasjoner og nettverk. Mer om prosjektet sammen her.